Munntørrhet

Spyttets funksjoner

I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

  • fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt
  • motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen
  • starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelging
  • rense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier

Årsaker til munntørrhet

Dersom spyttkjertlene produserer for lite spytt, vil man oppleve dette som munntørrhet. Den vanligste årsaken til munntørrhet er bivirkning av ulike legemidler. Dette kan for eksempel gjelde medisiner mot depresjon, høyt blodtrykk, astma og allergi.

Kreftpasienter som blir bestrålt mot de store spyttkjertlene, vil kunne oppleve at spyttproduksjonen reduseres betraktelig.

Videre vil enkelte sykdommer som blant annet diabetes, revmatisme og Sjøgrens syndrom også kunne medføre munntørrhet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at det kan være normalt å oppleve redusert spyttproduksjon med økende alder.

Konsekvenser av munntørrhet

Munntørrhet vil ofte medføre at man våkner om morgenen og er ubehagelig tørr i munnen. Mange får også avbrutt søvnen på grunn av behov for å drikke i løpet av natten. For de som har proteser ( gebiss) vil det være vanskeligere å få disse til å fungere.

Om man produserer lite spytt, vil også slimhinnene i munnen tåle mindre og snakking, tygging og svelging vil føles ubehagelig. Samtidig vil smaksopplevelsen av mat og drikke reduseres.

Munntørrhet fører også til økt risiko for hull i tennene, tannkjøttssykdommer og soppinfeksjoner i munnhulen. Mange vil også oppleve dårlig ånde som et resultat av redusert spyttproduksjon.

Råd ved munntørrhet

Dersom man mener munntørrheten kan skyldes medisinbruk, bør lege kontaktes. Av og til kan en endring i doseringen eller å bytte til andre legemidler, redusere munntørrheten. Det finnes flere måter å redusere eventuelle plager ved munntørrhet.

Man bør:

  • fokusere på godt renhold for å unngå hull i tennene. Munntørrhet vil føre til at man raskere får hull. Det er derfor svært viktig også å holde rent mellom tennene.  Godt renhold vil i tillegg kunne virke forebyggende mot tannkjøtts- sykdommer og dårlig ånde.
  • bruke ekstra fluor. Dette kan for eksempel gjøres ved fluor sugetabletter eller tyggegummi med fluor. I tillegg til å styrke tennene med fluor, vil tygging eller suging stimulere spyttkjertlene til å produsere mer spytt. Sugetabletter og tyggegummi som også inneholder xylitol har en god evne til å øke spyttproduksjonen. Tannklinikken eller apoteket kan komme med gode anbefalinger.
  • Ha regelmessige måltider og unngå småspising mellom måltidene. Om man må spise noe mellom måltidene, ta frukt eller grønnsaker i stedet for noe søtt. Reduser inntak av sukkerholdig mat og drikke. Brus bør for eksempel erstattes med vann som tørstedrikk.
  • gå hyppigere til kontroll hos tannlege eller tannpleier slik at utvikling av hull kan oppdages tidligere. Man får også mulighet til grundigere tannrengjøring og tennene kan behandles med effektiv fluorlakk.

Mange vil også ha nytte av lindrende produkter som fukter slimhinnene. Disse er å få tak i på apoteket eller hos tannlegen.

For protesebrukere er det svært viktig å holde innsiden av protesene rene for å unngå sopp- dannelse. Det er også viktig med grundig, men skånsom rengjøring av slimhinnene i munnen.

Støtte til tannbehandling

Det er tannlegen som vurderer om man har krav på støtte til tannbehandling på grunn av munntørrhet. Reglene sier at det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der munntørrhet på grunn av medisinbruk eller sykdom har ført til økt kariesaktivitet. Merk at munntørrheten må dokumenteres med spyttprøver over tid, minimum ett år.

Om man har svært høy kariesaktivitet kombinert med svært lav spyttproduksjon, kan man likevel gjøre unntak fra observasjonstiden på ett år.

Vi har kort ventetid