Bro

Hva er en bro?

En bro er en tannrestaurering som kan brukes til å erstatte èn eller flere tenner.

Framstilling av en bro

Dersom en tann mangler, kan den erstattes ved hjelp av en bro (fig. I). Tannlegen sliper og former til nabotennene, som skal fungere som feste for broen (fig. II). Det tas deretter et avtrykk før de slipte tennene dekkes med midlertidige kroner. Etter 1-3 uker er den permanente broen ferdig og kan sementeres fast på tennene (fig. III og IV). Broens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent.

figur I		figur II		figur III		figur IV

Prosessen med å lage en bro er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren.

Hva er broen laget av?

Det finnes flere ulike typer broer og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er helkeramiske broer (rene porselensbroer) og broer med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå.

Helkeramiske broer er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne brotypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Hvor lenge varer en bro?

Det er meningen at en bro skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte broens levetid:

• Brudd av porselen: En bro blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny bro.
• Karies: Det kan ikke bli hull i selve broen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor broens avslutning. Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling, men dersom hullet er stort, kan broen løsne eller festetennene knekke. Det vil da kunne være nødvendig å lage en ny bro.
• Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodsirkulasjon i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt en bro. For å rotfylle en festetann i en bro, må man borre en åpning gjennom broen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er broen ikke lenger intakt og derfor svekket.

For å ta best mulig vare på broen, bør man:

	1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten hver 3. måned eller når busten spriker.
	2. Holde grundig rent også mellom tennene. Bruke tannstikker, tanntråd/ superfloss eller mellomromsbørster mellom tennene i broen. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser, og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til med å finne korrekt størrelse.
	3. Unngå småspising mellom måltidene og redusere mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i broens festetenner. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies.